Kategoriarkiv: Ledere

Hvem tar vare på lederen?

Forventninger til egen rolle

Ledere drives ofte av høye forventninger og dårlig tid. Noen ganger hauser man opp forventningene selv, og det å akseptere at man er god nok som man er, kan være vanskelig.

Andre ganger har både ansatte og styre store forventninger. Jeg tror det er viktig å å vite hva som er ens egne og hva som er bedriftens verdier og deretter kartlegge de ulike forventningene.

Må du ta den telefonen?

Min mann og jeg måtte ta en prat om hvilke verdier som var viktigst for oss. Vi var begge ledere i hvert vår firma og samtidig hadde vi to små barn (dette er en stund siden, men kan være like aktuelt for mange i dag) Vi var opptatt av at vi alle skulle spise sammen, men telefonen ringte både titt og ofte, og  vi svarte nesten alltid – fordi vi som ledere var opptatt av å skulle være tilgjengelige.

Etter hvert innså vi at dette var i direkte konflikt med noe som var enda viktigere for oss, nemlig tilstedeværelse i familie tiden med barna. Vi skjerpet oss. Viktige telefoner kunne vi ta når ungene var lagt.

Er du bevisst rundt din egen adferd?

Bevissthet rundt egen adferd er viktig for å se om du faktisk lever etter det du selv verdsetter. Eksempler på verdier er:

Ro, åpenhet, frihet, raushet, kjærlighet, omsorg, rettferdighet, nærhet, grundighet, familietid, vennskap, tillit, humor, visdom, likeverd, respekt ærlighet, ærgjerrighet, energi, balanse, generøsitet, mot, glede, gjensidighet og tilstede.

Lever du i tråd med dine verdier?

Hvis du lever i tråd med dine verdier vil du leve et mer meningsfylt liv. Det motsatte blir ofte at kroppen reagerer på en eller annen måte hvis du over en lengre periode ikke tar hensyn til dine verdier.

Alle må vi være bevisst på hva som gir energi og hvordan man får fylt opp lagrene når det blir tomt.

(kilde: Fyrtårnet – veien til god arbeidshelse.

Nytt i år er workshop for ledere på Sandviken. Der Nina Fjeldhaug (sertifisert High Performance coach) og jeg ønsker å gi påfyll og ny innsikt til ledere. For hvem er det egentlig som tar vare på de?

Vi ønsker å gi noen teknikker og verktøy som lederen kan ta i bruk både på jobb og privat. For en leder som ikke er tilstede for seg selv og sine ansatte er ingen god leder.

FLYT -OVERSKUDD – TILSTEDEVÆRELSE er tre viktige parametere for å være en god leder.

Kaggestad sier i et intervju «Jeg pleier å si at de beste lederne er de mest nysgjerrige og ydmyke» https://www.bi.no/deltid/artikler/kaggestad-slik-leder-du-laget-ditt-best/

Er du en leder selv, eller du kanskje kjenner en leder som kunne ha nytte av en hel dag med bare påfyll, så ta kontakt.

Gode tanker fra

 

 

 

 

Mona Steenberg Gran

www.arbeidshelse.net

Mental trener

Hjernen din kan bli skadet – sliten og lei seg!

Jeg er redd- ikke for de som jeg har på kurs – de vil nok greie seg. Men jeg er livredd noe helt annet, men først må jeg fortelle litt.

De fleste som ønsker å gå et kurs for å lære om stress-mestring -mindfulness – hjernetrening er menn og kvinner mellom 35-60 år. De har vært gjennom noen utfordringer, og for mange oppgaver over for lang tid, uten å ha tatt hensyn til at kroppen også trenger hvile og restitusjon. Mange har vært borti ”utbrentsmellen” som jeg ofte kaller utladet. En kropp som er utbrent kan ikke repareres, men en som er utladet kan lades opp igjen. Noen ganger tar dette veldig lang tid, og noen blir aldri helt den samme igjen.

Det er en lang og vond prosess, som koster mye både i penger og energi. Stress er faktisk den største helseutfordringen vi har i Vesten, og jeg gjør alt jeg kan for å formidle viktigheten av å ta dette på alvor, både gjennom foredrag, bok og kurs. Jeg har selv kjent på kroppen hvor ille det kan gå.

Hva lærer de på kurs?

De får lære om hvordan hjernen og pusten fungerer for å kunne yte maks og for å hente seg inn igjen. De lærer om at deres beste venn er pusten, og at det å bli kjent med pusten er det viktigste helsegrepet de kan ta for å få et bedre liv. De lærer seg flere former for pusteteknikker og meditasjonsformer, slik at de kan trene hvor som helst og når som helst. Det er jo ingen som legger merke til hvordan du puster, den er tilgjengelig og gratis hele tiden.

De lærer om kroppen og tankene sine.

Det er jo slik at hjernen er et organ som produserer tanker, akkurat som nyrene produserer urin. Du er ikke tankene dine og du er ikke urinen din, så enkelt, men også så vanskelig. For mange av oss går rundt og tar disse tankene våre som sannheter og virkeligheter, noe de svært sjelden er.

Er du i denne aldersgruppen eller eldre vil jeg nesten påstå at det ikke er noe som stresser deg mer enn tankene dine! Hva du skulle/burde ha gjort, hva du skal gjøre, bekymringer om fortiden eller framtiden etc etc.

De lærer om Amygdala og Hippocampus to sentrale deler i hjernen.

At en stresset person har en tykkere Amygdala og en tynnere Hippocampus, enn andre mennesker som ikke er stresset. Hva vil dette vil si, kort fortalt:

Når du har en tykkere Amygdala blir du fortere påvirket av det som skjer, du kan bli fortere sint, ta lett til gråt, eller føle deg trist. Det meste som skjer tar du svært personlig.Når du har en tynnere Hippocampus så glemmer du lett, og du har vanskeligheter for å konsentrere deg, for eksempel, du skal lese noe og får det ikke med deg. Når disse strukturene i hjernen ikke fungerer kan det også føre til angst og depresjon.

Det er ingen god tilstand og ha en tykkere Amygdala og en tynnere Hippocampus, det er slitsomt og energitappende. MEN det fantastiske er at hjernen kan trenes opp igjen! Disse organene kan endre seg ved trening av mindfulness – det sies at kun 10 minutter trening hver dag i 8 uker kan være nok for å merke en forskjell. (Her foreligger det mye forskning og bevis ved at man skanner hjerner før og etter trening) Noen tror det er bare å laste ned en app, men det må noe mer til.

Forskningen forteller om: Dypere søvnkvalitet, bedre konsentrasjon og hukommelse, takler stress og smerter på en bedre måte. mer effektive og har det generelt litt bedre. https://forskning.no/psykologi/2013/01/derfor-virker-mindfulness

Det er så mye bra, men hva er jeg så redd for….

Jeg er livredd

Jeg er virkelig redd alle de barn og unge som kjenner på akkurat de samme utfordringene som 35-55 åringer gjør etter mange år i arbeidslivet, og de har ikke kommet ut i arbeidslivet ennå!!

De er slitne, sover dårlig, greier ikke å konsentrere seg og ikke minst de er ikke lykkelige. Selv med hundrevis av venner på sosiale medier føler de seg både ensomme og ikke bra nok.

Sammenheng mellom selvmord og mobilbruk – er du klar over denne sammenhengen?

Jeg sitter og leser Aftenposten´s kronikk av: Mathilde Tybring-Gjedde 24.02.2018. Den gjør noe med meg, jeg vet mye om dette, men likevel jeg kjenner jeg blir redd, livredd. Det er en økende grad av selvmord blant de unge, hun viser til en studie fra San Diego University som har påvist en sammenheng mellom økning av selvmord og bruk av mobiltelefon. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen. Hun skriver om generasjon prestasjon. Det er disse som drikker mindre, debuterer senere, begår mindre kriminalitet og tilbringer mer tid hjemme. Men de er mindre lykkelige, og det er en kraftig økning blant disse vedr. stress, psykiske problemer, konsentrasjonsproblemer og ensomhet.

Generasjon prestasjon trenger hjelp. Men hvem skal hjelpe de?

Jeg kjenner på både redsel og utilstrekkelighet for hva skal til for at ungdom legger ned telefonen, tar noen pustepauser, forstår at de er gode nok, og at livet ikke består av antall likes eller at de må ha 5-6 i alle fag.

Jeg er også mamma, og føler at dette med mobil og data har vært et evig tema, hvor vi stadig har kommet på kollisjonskurs.

Ja, det er riktig at vi voksne ikke forstår at det er en annen verden, at dere prater med hverandre på en måte som ikke vi er vant med. Og at det er mye bra med både spill og mobil, men det er bare det at noe er ikke BRA. Hvordan skal vi møte hverandre på dette?

Jeg har noen ideer:

  • For det første vi voksne er rollemodeller- du kan ikke forvente at barna skal legge vekk telefonen ved middagen hvis du stadig kikker på den selv.
  • Vi voksne må sette grenser, tydelige grenser. Mobil og data har ingen ting å gjøre på en barne/ungdomsrom når de skal sove.
  • Et medie av gangen. Sitter man og ser på TV, ok da er det det man gjør. Vekk med telefon, iPod og pc. Sitter man på iPod slå av TV. Multitasking er ikke bra for hjernen, vi vet dette nå. Det finnes nok av forskning på at hjernen vår blir sløv og mister konsentrasjon ved å multitaske, det er ingen tvil om dette nå.
  • Vi voksne må ta tilbake styringen mens barna er små.
  • Barn må lære seg og ikke ha spill og data foran øynene sine hele tiden, de må lære seg og ikke gjøre noe, bare være. De må lære seg å sitte på i bil og å vente på mat, uten å ha noe som stimulerer hjernen hele tiden. Hjernen trenger hvile – det er det ingen tvil om.
  • Vi må tørre å være kipe foreldre, men det viktigste er også at vi som foreldre må forstå hvor skadelig dette kan være. For hvis ikke vi forstår det, hvordan skal da barn og unge forstå?
  • Hvis vi er voksne som stresser og er på autopilot, og ikke legger merke til vår egen adferd. Hvordan skal vi være gode rollemodeller for barna våre?

En mamma fortalte til meg: ”Jeg hentet lille Emalie i barnehagen, og jeg ser det med en gang. Jenta mi er syk, hun har feber. Ingen i barnehagen la merke til det. De hadde akkurat vært med henne på do, de hadde kledd av og på, de må ha kjent den glovarme huden og varmeutslettet. De må ha sett de blanke øynene, og det slappe ansiktuttrykket – hvordan kan de ha unngått det? ”

Jeg prøver å fortelle at det er nok store muligheter for at denne voksenpersonen som passet på ditt barn, var på autopilot. Fysisk tilstede med kropp og bevegelser, men hodet og tankene var et helt annet sted. Og vi har vel kanskje vært der flere av oss, det at vi er der, men likevel ikke.

  • Vi må få inn livsmestring inn i skoler.
  • Mindfulness må inn i barnehager og skoler så fort som mulig. Norge ligger langt etter mange andre land i Vesten, men har begynt litt.
  • Ungdom, nei ikke bare ungdom vi voksne må også forstå at det lureste vi kan gjøre er å ta litt mobil/data pause. Koble på livet i stedet, kjenne på at livet er både opp og nedturer – det er helt greit – det er normalt. Det går opp og ned. Lære seg å forholde seg til følelser og kroppsfornemmelser på en tryggere måte. Bygge selvbilde, vår indre verdi.

Jeg leser høyt kronikken i Aftenposten (av: Mathilde Tybring-Gjedde 24.02.2018) .for min datter, og hun sukker ”mamma jeg tror det er for seint å redde denne generasjonen”

Nei, det kan ikke være for sent, vi kan ikke sitte stille og bare la dette skje. Vi må gjøre noe. Vi må finne noen måter å hjelpe hverandre. Ungdom hva trenger dere? Foreldre og alle dere som jobber med barn, hva kan dere gjøre? Politikere hva kan dere bidra med?

Vi har ingen barn/unge å miste. Vi trenger unge og voksne med energi og arbeidsglede!

Jeg gir meg ikke.

Mona Steenberg Gran

Mental trener og sertifisert mindfulness instruktør og forfatter av boken: Fyrtårnet – Veien til god arbeidshelse.

www.arbeidshelse.net

 

 

 

 

Det viktigste av alt får aldri plass i kalenderen min!

Dette er et utsagn jeg ofte hører fra mine kursdeltakere. Alle som går 8 ukers mindfulness- kurs får beskjed om å sette av 10 minutter hver eneste dag til en stund for stillhet og pust. Da de kommer tilbake etter en uke og jeg spør hvor mange som har fått satt av denne tiden, er det forbausende mange som ikke greier å sette av 10 minutter i løpet av døgnets 24 timer til en stille pause.

Hvordan kan dette være mulig?

Forrige uke hadde jeg også samtale med en leder, han fortalte meg følgende ”jeg har 120 ansatte – alle klarer fint å få satt noe på MIN agenda, bare en person mislykkes – og det er meg!”

Hva handler dette egentlig om?

Jeg har jo vært der selv, (selv om det akkurat nå føles det som et helt liv siden).  Jeg har vært der hvor jeg skyldte på tidsklemma, og alle oppgaver som det var så viktig at jeg gjorde. At kroppen skrek etter oppmerksomhet, det brydde jeg meg ikke om. Det var jeg som måtte trå til over alt (trodde jeg), i barnehage, skole, fritidsaktiviteter med barna, besteforeldre som måtte følges opp og ikke minst jobben som krevde 150%. Hvordan kunne jeg tenke på å sette av tid til meg selv, nei, det gikk ikke. Følte vel også at det var litt egoistisk, og den dårlige samvittigheten kom fort snikende hvis jeg ikke var i aktivitet. Spesielt hvis jeg satt meg ned et lite øyeblikk, da kom den dårlige samvittighetene og den indre kritikeren frem.

”Søvn og hvile var oppskrytt” det var det jeg tenkte, den gangen for lenge, lenge siden.

I dag vet jeg noe helt annet. Det å sette av tid til seg selv, til å lytte, reflektere og puste er noe av det viktigste vi kan gjøre for å få et bedre liv – og det er ikke egoistisk!

 Men det å sette av tid til å ta vare på våre egne behov, det krever at vi setter fokus på det. Det hjelper ikke å bare tenke på det, det må faktisk inn i timeplanen din. Vi vet alle at det som ikke står i timeplanen – det vil ikke skje.

Det krever enormt med vilje og disiplin for å ta beslutninger om sin egen timeplan.

Er du klar for en endring? Trenger du et puff for å sette av tid til deg selv, til dine behov? Hvis svaret ditt er ”Ja” så begynn med ett skritt av gangen.

Sett opp din timeplan – hvordan er dagen din i dag? Hvor mye tid bruker du på deg selv, familie, venner, jobb, trening, hobby etc.

Se på oversikten, er det slik du ønsker å ha det? Eller er det rom for forandring på din tid?

Det å legge inn litt tid til deg selv, kan gi deg en dypere forståelse og en mer positiv opplevelse av dagen. Du kan føle mer glede og ha mer energi.

Og du, slutt med dårlig samvittighet – den stjeler bare din energi!

 

 

 

 

 

Klem Mona Steenberg Gran

Mental trener

PS! Ønsker du å lære mer trykk gjerne på denne linken få 5 gode tips til mindre stress i hverdagen

 

Jeg var leder og ikke interessert i sykefraværs oppfølging..

Jeg var leder og eiendomsmegler og elsket jobben min. Det jeg ikke likte og heller ikke ville bruke tid på var forebygging og oppfølging av syke ansatte. Det var rett og slett lite interessant. Jeg var også den i firma som slet med helsa, men det ville jeg ikke akseptere. Noen tre dagers var det aldri snakk om, det var heller alle de gangene jeg havnet på sykehus eller var så syk at det var helt umulig å være på jobb. Tiltros for dette skulle jeg være den som produserte mest, være den beste i firma – og det var jeg. Jeg jobbet døgnet rundt var super effektiv, men glemte det viktigste «lytte til min egen kropp- lytte til de ansatte». Det var ikke det at jeg ikke var interessert i at de ansatte skulle ha det bra, fersk frukt og oppmuntring til trening var jeg flink til…., men god arbeidshelse er SÅ mye mer enn det.. Jeg ble tvunget til å stoppe opp – det ga meg noen nye muligheter. Det først jeg måtte gjøre var å akseptere min situasjon jeg måtte vedkjenne hvor jeg var i livet. Fornektelse av min helsesituasjon hadde jo ikke akkurat gjort at jeg kom videre.. Aksept er faktisk det sterkeste virkemiddelet vi har som kan gi oss endring og vekst som menneske. Jeg måtte lære meg mer om balansen i livet mellom arbeid og restitusjon. Jeg var faktisk flinkere til å lade telefonen enn til å lade meg selv. I denne prosessen la jeg merke til at det ikke bare var jeg som slet med dette. NORGE AS hadde/har utfordring med sykefravær. Min interesse for dette feltet startet.. Sykefraværet – samfunnsansvar og kostnader – hva betyr IA? Hva slags plikter har arbeidsgiver? Hvordan møte ansatte som er syke? Hva er årsaken til sykefravær? Hva kan bedriften forebygge? Hva med kultur, arbeidsmiljøet? Hva er god helse, og helsefremmende ledelse? Hvordan ha en god samtale med den syke? Og hvem tar vare på lederen? Dette ble temaene i boken «Fyrtårnet – Veien til god arbeidshelse». Det er en veiviser gjennom det vanskelige terrenget som sykmelding, sykdomshåndtering og forebygging er. Målet med boken er at arbeidsgivere og sykmeldte skal forstå hverandre bedre. Det som gjør meg glad er at boken blir i dag brukt hos mange firmaer med positive resultater – det er fantastisk.