Stikkordarkiv: slitenhet

Hjernen din kan bli skadet – sliten og lei seg!

Jeg er redd- ikke for de som jeg har på kurs – de vil nok greie seg. Men jeg er livredd noe helt annet, men først må jeg fortelle litt.

De fleste som ønsker å gå et kurs for å lære om stress-mestring -mindfulness – hjernetrening er menn og kvinner mellom 35-60 år. De har vært gjennom noen utfordringer, og for mange oppgaver over for lang tid, uten å ha tatt hensyn til at kroppen også trenger hvile og restitusjon. Mange har vært borti ”utbrentsmellen” som jeg ofte kaller utladet. En kropp som er utbrent kan ikke repareres, men en som er utladet kan lades opp igjen. Noen ganger tar dette veldig lang tid, og noen blir aldri helt den samme igjen.

Det er en lang og vond prosess, som koster mye både i penger og energi. Stress er faktisk den største helseutfordringen vi har i Vesten, og jeg gjør alt jeg kan for å formidle viktigheten av å ta dette på alvor, både gjennom foredrag, bok og kurs. Jeg har selv kjent på kroppen hvor ille det kan gå.

Hva lærer de på kurs?

De får lære om hvordan hjernen og pusten fungerer for å kunne yte maks og for å hente seg inn igjen. De lærer om at deres beste venn er pusten, og at det å bli kjent med pusten er det viktigste helsegrepet de kan ta for å få et bedre liv. De lærer seg flere former for pusteteknikker og meditasjonsformer, slik at de kan trene hvor som helst og når som helst. Det er jo ingen som legger merke til hvordan du puster, den er tilgjengelig og gratis hele tiden.

De lærer om kroppen og tankene sine.

Det er jo slik at hjernen er et organ som produserer tanker, akkurat som nyrene produserer urin. Du er ikke tankene dine og du er ikke urinen din, så enkelt, men også så vanskelig. For mange av oss går rundt og tar disse tankene våre som sannheter og virkeligheter, noe de svært sjelden er.

Er du i denne aldersgruppen eller eldre vil jeg nesten påstå at det ikke er noe som stresser deg mer enn tankene dine! Hva du skulle/burde ha gjort, hva du skal gjøre, bekymringer om fortiden eller framtiden etc etc.

De lærer om Amygdala og Hippocampus to sentrale deler i hjernen.

At en stresset person har en tykkere Amygdala og en tynnere Hippocampus, enn andre mennesker som ikke er stresset. Hva vil dette vil si, kort fortalt:

Når du har en tykkere Amygdala blir du fortere påvirket av det som skjer, du kan bli fortere sint, ta lett til gråt, eller føle deg trist. Det meste som skjer tar du svært personlig.Når du har en tynnere Hippocampus så glemmer du lett, og du har vanskeligheter for å konsentrere deg, for eksempel, du skal lese noe og får det ikke med deg. Når disse strukturene i hjernen ikke fungerer kan det også føre til angst og depresjon.

Det er ingen god tilstand og ha en tykkere Amygdala og en tynnere Hippocampus, det er slitsomt og energitappende. MEN det fantastiske er at hjernen kan trenes opp igjen! Disse organene kan endre seg ved trening av mindfulness – det sies at kun 10 minutter trening hver dag i 8 uker kan være nok for å merke en forskjell. (Her foreligger det mye forskning og bevis ved at man skanner hjerner før og etter trening) Noen tror det er bare å laste ned en app, men det må noe mer til.

Forskningen forteller om: Dypere søvnkvalitet, bedre konsentrasjon og hukommelse, takler stress og smerter på en bedre måte. mer effektive og har det generelt litt bedre. https://forskning.no/psykologi/2013/01/derfor-virker-mindfulness

Det er så mye bra, men hva er jeg så redd for….

Jeg er livredd

Jeg er virkelig redd alle de barn og unge som kjenner på akkurat de samme utfordringene som 35-55 åringer gjør etter mange år i arbeidslivet, og de har ikke kommet ut i arbeidslivet ennå!!

De er slitne, sover dårlig, greier ikke å konsentrere seg og ikke minst de er ikke lykkelige. Selv med hundrevis av venner på sosiale medier føler de seg både ensomme og ikke bra nok.

Sammenheng mellom selvmord og mobilbruk – er du klar over denne sammenhengen?

Jeg sitter og leser Aftenposten´s kronikk av: Mathilde Tybring-Gjedde 24.02.2018. Den gjør noe med meg, jeg vet mye om dette, men likevel jeg kjenner jeg blir redd, livredd. Det er en økende grad av selvmord blant de unge, hun viser til en studie fra San Diego University som har påvist en sammenheng mellom økning av selvmord og bruk av mobiltelefon. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen. Hun skriver om generasjon prestasjon. Det er disse som drikker mindre, debuterer senere, begår mindre kriminalitet og tilbringer mer tid hjemme. Men de er mindre lykkelige, og det er en kraftig økning blant disse vedr. stress, psykiske problemer, konsentrasjonsproblemer og ensomhet.

Generasjon prestasjon trenger hjelp. Men hvem skal hjelpe de?

Jeg kjenner på både redsel og utilstrekkelighet for hva skal til for at ungdom legger ned telefonen, tar noen pustepauser, forstår at de er gode nok, og at livet ikke består av antall likes eller at de må ha 5-6 i alle fag.

Jeg er også mamma, og føler at dette med mobil og data har vært et evig tema, hvor vi stadig har kommet på kollisjonskurs.

Ja, det er riktig at vi voksne ikke forstår at det er en annen verden, at dere prater med hverandre på en måte som ikke vi er vant med. Og at det er mye bra med både spill og mobil, men det er bare det at noe er ikke BRA. Hvordan skal vi møte hverandre på dette?

Jeg har noen ideer:

  • For det første vi voksne er rollemodeller- du kan ikke forvente at barna skal legge vekk telefonen ved middagen hvis du stadig kikker på den selv.
  • Vi voksne må sette grenser, tydelige grenser. Mobil og data har ingen ting å gjøre på en barne/ungdomsrom når de skal sove.
  • Et medie av gangen. Sitter man og ser på TV, ok da er det det man gjør. Vekk med telefon, iPod og pc. Sitter man på iPod slå av TV. Multitasking er ikke bra for hjernen, vi vet dette nå. Det finnes nok av forskning på at hjernen vår blir sløv og mister konsentrasjon ved å multitaske, det er ingen tvil om dette nå.
  • Vi voksne må ta tilbake styringen mens barna er små.
  • Barn må lære seg og ikke ha spill og data foran øynene sine hele tiden, de må lære seg og ikke gjøre noe, bare være. De må lære seg å sitte på i bil og å vente på mat, uten å ha noe som stimulerer hjernen hele tiden. Hjernen trenger hvile – det er det ingen tvil om.
  • Vi må tørre å være kipe foreldre, men det viktigste er også at vi som foreldre må forstå hvor skadelig dette kan være. For hvis ikke vi forstår det, hvordan skal da barn og unge forstå?
  • Hvis vi er voksne som stresser og er på autopilot, og ikke legger merke til vår egen adferd. Hvordan skal vi være gode rollemodeller for barna våre?

En mamma fortalte til meg: ”Jeg hentet lille Emalie i barnehagen, og jeg ser det med en gang. Jenta mi er syk, hun har feber. Ingen i barnehagen la merke til det. De hadde akkurat vært med henne på do, de hadde kledd av og på, de må ha kjent den glovarme huden og varmeutslettet. De må ha sett de blanke øynene, og det slappe ansiktuttrykket – hvordan kan de ha unngått det? ”

Jeg prøver å fortelle at det er nok store muligheter for at denne voksenpersonen som passet på ditt barn, var på autopilot. Fysisk tilstede med kropp og bevegelser, men hodet og tankene var et helt annet sted. Og vi har vel kanskje vært der flere av oss, det at vi er der, men likevel ikke.

  • Vi må få inn livsmestring inn i skoler.
  • Mindfulness må inn i barnehager og skoler så fort som mulig. Norge ligger langt etter mange andre land i Vesten, men har begynt litt.
  • Ungdom, nei ikke bare ungdom vi voksne må også forstå at det lureste vi kan gjøre er å ta litt mobil/data pause. Koble på livet i stedet, kjenne på at livet er både opp og nedturer – det er helt greit – det er normalt. Det går opp og ned. Lære seg å forholde seg til følelser og kroppsfornemmelser på en tryggere måte. Bygge selvbilde, vår indre verdi.

Jeg leser høyt kronikken i Aftenposten (av: Mathilde Tybring-Gjedde 24.02.2018) .for min datter, og hun sukker ”mamma jeg tror det er for seint å redde denne generasjonen”

Nei, det kan ikke være for sent, vi kan ikke sitte stille og bare la dette skje. Vi må gjøre noe. Vi må finne noen måter å hjelpe hverandre. Ungdom hva trenger dere? Foreldre og alle dere som jobber med barn, hva kan dere gjøre? Politikere hva kan dere bidra med?

Vi har ingen barn/unge å miste. Vi trenger unge og voksne med energi og arbeidsglede!

Jeg gir meg ikke.

Mona Steenberg Gran

Mental trener og sertifisert mindfulness instruktør og forfatter av boken: Fyrtårnet – Veien til god arbeidshelse.

www.arbeidshelse.net