Stikkordarkiv: statsminister

Å nei, å nei- hva er det dere gjør Erna Solberg og Trine Skrei Grande?

Jeg trodde ikke mine egne ører, da jeg i sommer for første gang hørte, om at voksne mennesker hadde begynt å gå gatelangs for å fange Pokemon. ”Det er sant, i Drammen by går det hver kveld mennesker med mobilen i handa og fanger dem”. Det var min sønn som fortalte dette i en telefonsamtale en kveld. Han la ut og var stolt av å ha gått mange mil allerede.
Supert, tenkte jeg. Gutten min får trim, frisk luft samt det hørtes jo sosialt ut også, siden de var så mange sammen.

Men voksne mennesker?? Her var det noe jeg ikke skjønte. Jeg brukte litt tid på å prøve å forstå, det var så fjernt for meg. Kunne ikke se for meg at jeg eller at noen av mine voksne venner skulle møtes for å fange en død figur på mobilen. Jeg ble enig med meg selv om at det er ikke alt jeg må forstå – det er greit. Jeg aksepterte dette. Jeg aksepterer andre mennesker. Like mye som jeg aksepterer at fly kan lette, at mail blir sendt til den andre siden av verden og slike ting.

bilde av fly

Ting jeg ikke skjønner meg noe på. Det er greit.

Men en ting jeg ikke synes er greit, er at vår øverste leder – Norges statsminister og en sentral politiker, spiller Pokemon i arbeidstiden.

Jeg trodde nesten ikke det jeg så på nyhetene for ca. en uke siden: Vår statsminister, Norges øverste leder går gatelangs med flere medarbeidere og livvakter rundt seg i Slovakias hovedstad – Bratislava – hun fanger Pokemon!! og TV 2 er på slep.

Ikke lenge etter så ser vi på nyhetene at Trine Skrei Grande som også er folkevalgt til å lede landet, sitter og spiller Pokemon, mens Stortingets Utenriks- og forsvarskomité diskuterer langtidsplanen for forsvaret!!

Her er en link til CNN – de laget en film om akkurat dette:

https://www.facebook.com/cnn/videos/10155218894066509/?pnref=story

Jeg ble uvel og frustrert over å se det, og det er vel derfor jeg måtte skrive denne litt lange bloggen.

For mange år siden, i starten av min karriere som eiendomsmegler var jeg opptatt av hvordan de beste i landet, utførte jobben som meglere.  Etter en samtale ble det avtalt at jeg  skulle få lov til å lære av de beste!
Jeg var så stolt og sulten på lærdom der jeg satt på toget inn til hovedstaden. Etter tre lange arbeidsdager skulle vi avslutte med en middag på Theatercafeen. Jeg var super spent, tidligere på kvelden hadde jeg hatt en visning og jeg var sprekkeferdig av nysgjerrighet på hvordan mentor syntes jeg hadde utført jobben. Nå skulle vi spise sammen ”lille meg, og kjendismegleren”.

Jeg hadde så mye å fortelle og spørre om, det var ennå mer jeg ønsket å vite. Vi satt oss ned, og fikk akkurat bestilt da den første telefonen kom. Den ”beste” megleren pratet og pratet i telefonen. Og der satt jeg og tenkte i mitt stille sinn ”jeg må prate med mannen min når jeg kommer hjem!”
Jeg må fortelle hvordan det er å sitte å ikke bli hørt, og ikke få snakket ferdig før en ny telefon ringer. Jeg følte meg oversett, liten, hadde bare lyst til å gå. Han rakk nesten ikke å spise, maten hans var i hvert fall kald før han fikk spist ferdig. Jeg pirket litt i maten, mistet matlysten, kjente meg ikke så sulten lenger.

Fra å føle seg som verdens heldigste, sprekkeferdig av stolthet over hva jeg hadde fått til tidligere på kvelden, til å føle seg som luft – det gikk utrolig fort, alt ble liksom så rart. Jeg følte at han ga meg null respekt.

Det var en så utrolig viktig erfaring å få med seg. ”Det var så ydmykende” fortalte jeg min mann da jeg kom hjem. Vi må gjøre en forandring – vi må bli bedre lyttere.

For hva var det jeg tenkte på? Jo, våre to små barn. Som hver dag ønsket å fortelle oss voksne forbilder om ”alt” som hadde skjedd i barnehagen, om leker, hva de hadde lagd, om venner, hvem som hadde slått seg og hva de spiste….De ønsket å bli sett og hørt av mammaen og pappaen som hadde vært på jobb hele dagen. Mens hva gjorde vi?
Vi tok telefonene!!
Vi hadde hvert vårt firma den gang og telefonen ringte i ett sett. Jeg er ikke stolt av å fortelle det, men vi tok telefonen ”kunden” var jo så viktig. Vi kunne jo miste et salg. Vi la ikke merke til av våre barn ikke hadde det så bra, det var slik måltidene var. Vi var opptatt med vårt.

Jeg lærte mye av disse dagene med den ”beste” kjendismegleren, og jeg tok mye med meg hjem til vår lille bygd. Men det viktigste jeg lærte var nok erfaringen med å smake min egen medisin.

Men etter denne ”lille” episoden våknet vi litt opp, vi ble faktisk veldig flinke til å minne hverandre på at vi kunne ringe kunden etter middag, etter den gode praten. Og vet du, jeg tror ikke vi mistet noen kunder likevel. Og det beste av alt, vi ga våre unger den respekten de fortjente. Vi lyttet og spurte, og vi hadde mange gode samtaler rundt middagsbordet. Vi fikk en annen opplevelse av deres hverdag. En hverdag det er viktig å vite litt om å være en del av. (Og snipp snapp snute så levde vi i harmoni og tilstedeværelse resten av livet….Nei, det gjorde vi ikke – resten av historien kommer litt lenger ned…)

mor og datter i hengekøye sommer

Det å stoppe litt opp og tenke – er jeg tilstede for de menneskene som er rundt meg nå? Det er viktig – det gjør noe med relasjoner hvis vi ikke er tilstede. Dette gjelder ikke bare barna våre, nei – det gjelder alle de som er oss nær. Like mye kassadama som sitter i kassa til øverste leder i landet. Gi et smil, se personen. Lytt, se og lukt – vær tilstede.

Hva gikk Erna Solberg glipp av på denne rusleturen i Bratislavas trange gater? Hvordan opplevde de andre rundt henne denne trangen til å være i telefonen?  Hvor mye fikk hun med seg? Hvordan opplevde personen som informerte om forsvaret i Stortinget når Trine Skrei Grande satt med hodet ned i telefonen?

Jeg har ikke svaret, men jeg kan tenke meg at det ikke føltes så bra. En ting er hva vi gjør med de rundt oss når vi ikke er tilstede. En annen ting er hva vi gjør med oss selv, ved å stadig multitaske og være bortreist med tankene våre.

Årene gikk, barna ble større. Det var mye å gjøre, livet krevde sitt.

En dag sa min datter til meg: Mamma, du ler aldri mer, hvorfor ler du ikke?” Jeg var ikke lenger tilstede i livet mitt, nesten alle tanker gikk på hva jeg skulle gjøre neste time, neste dag, neste uke, neste mnd. Det var indre og ytre krav, prestasjoner, stress, lite søvn og et evig tidspress.  Jeg hadde ikke lagt merke til at jeg ikke var glad mer, nei i mitt hode så gikk det meste på autopilot.

stressa mamma

Jeg spiste mat, uten å legge merke til hva maten smakte. Jeg snakket med mennesker uten å høre hva de sa, jeg gikk turer i skogen uten å legge merke til lukter, lyder og farger. Jeg leste til og med for barna og det eneste jeg tenkte var på ting jeg måtte gjøre (henge opp tøy, vaske tøy, huske å svare på mail etc. etc.)

Jeg hadde gått i fella igjen! Jeg hadde bare latt min hjerne få løpe løpsk uten noen form for ledelse. Jeg var blitt en råtass til å multitaske. Jeg hadde en popcorn hjerne – en hjerne som spydde ut tanker hele tiden.

Jeg spiste mens jeg jobbet på pc og snakket i telefonen. Jeg følte jeg var super effektiv – fikk til så mye. Men sakte, men sikkert så forandret noe seg.

mobil, pc og kaffe

I min multitaskede verden var min Amygdala (struktur i hjernen som blir påvirket ved stress) vokst i tykkelse. Det vil si at jeg ble raskt utsatt for ytre og indre påvirkninger, den var veldig følsom. Og ikke bare det, men min Hippocampus som har med hukommelse og konsentrasjon å gjøre var blitt mindre.
Jeg greide ikke å konsentrere meg og min hukommelse var slik at jeg kunne stå med hodet inne i kjøleskapet og lure på hva gjorde jeg her? – det var jo bilnøklene som lå i gangen jeg skulle ha!!
Jeg prøvde å lese artikler, men fikk ikke med meg det som sto der.

Smellen var hard, vond og langvarig. Jeg måtte lære meg å lytte til kroppen min, Jeg måtte lære meg å være tilstede. Bruke mindre tid på multitasking. Jeg måtte lære å bli min egen leder.

Det er ikke bare jeg som har opplevd baksiden av multitaskingens verden, nei det er forsket på, og dette er resultatet:

http://www.dn.no/talent/2013/04/24/forskere-dropp-multitasking

Nylig forskning på multitasking:
• Blir dårligere på å konsentrere deg
• Utfører oppgavene med dårligere kvalitet
• Lettere forstyrret av indre og ytre stimuli
• Opplever økt stress ved bytte av oppgaver
• Jo mer du trener på multitasking – jo dårligere blir du…

Det er ikke noe tvil – multitasking er ikke bra for hjernen vår. 

Så kjære Erna og Trine – slutt med multitasking – i hvert fall mens dere skal representere og være tilstede. Prøv heller å ta 10 minutter med fokus på pusten, la hjernen få hvile litt – den kan trenge det.

Norge trenger leder som er tilstede for seg selv og for folket. Det er da gode beslutninger kan tas.

Det er ikke uten grunn at jagerpilotene i Norge har lært seg mindfulness teknikker. Dette er verktøy for å lære tilstedeværelse og takle stress, noe som er svært viktig når beslutninger skal tas. En hjerne som går på autopilot, ikke er tilstede, kan gi katastrofale resultater.

Gode tanker fra

Mona rød kjole vindu 1

Mona Steenberg Gran
Mental trener og mindfulness instruktør som stadig lærer nye ting. Og som har gjort de fleste feil selv, men som har et brennende ønske om at flere skal våkne opp av den autopilote verden.