Stikkordarkiv: tilstedeværelse

Hvem tar vare på lederen?

Forventninger til egen rolle

Ledere drives ofte av høye forventninger og dårlig tid. Noen ganger hauser man opp forventningene selv, og det å akseptere at man er god nok som man er, kan være vanskelig.

Andre ganger har både ansatte og styre store forventninger. Jeg tror det er viktig å å vite hva som er ens egne og hva som er bedriftens verdier og deretter kartlegge de ulike forventningene.

Må du ta den telefonen?

Min mann og jeg måtte ta en prat om hvilke verdier som var viktigst for oss. Vi var begge ledere i hvert vår firma og samtidig hadde vi to små barn (dette er en stund siden, men kan være like aktuelt for mange i dag) Vi var opptatt av at vi alle skulle spise sammen, men telefonen ringte både titt og ofte, og  vi svarte nesten alltid – fordi vi som ledere var opptatt av å skulle være tilgjengelige.

Etter hvert innså vi at dette var i direkte konflikt med noe som var enda viktigere for oss, nemlig tilstedeværelse i familie tiden med barna. Vi skjerpet oss. Viktige telefoner kunne vi ta når ungene var lagt.

Er du bevisst rundt din egen adferd?

Bevissthet rundt egen adferd er viktig for å se om du faktisk lever etter det du selv verdsetter. Eksempler på verdier er:

Ro, åpenhet, frihet, raushet, kjærlighet, omsorg, rettferdighet, nærhet, grundighet, familietid, vennskap, tillit, humor, visdom, likeverd, respekt ærlighet, ærgjerrighet, energi, balanse, generøsitet, mot, glede, gjensidighet og tilstede.

Lever du i tråd med dine verdier?

Hvis du lever i tråd med dine verdier vil du leve et mer meningsfylt liv. Det motsatte blir ofte at kroppen reagerer på en eller annen måte hvis du over en lengre periode ikke tar hensyn til dine verdier.

Alle må vi være bevisst på hva som gir energi og hvordan man får fylt opp lagrene når det blir tomt.

(kilde: Fyrtårnet – veien til god arbeidshelse.

Nytt i år er workshop for ledere på Sandviken. Der Nina Fjeldhaug (sertifisert High Performance coach) og jeg ønsker å gi påfyll og ny innsikt til ledere. For hvem er det egentlig som tar vare på de?

Vi ønsker å gi noen teknikker og verktøy som lederen kan ta i bruk både på jobb og privat. For en leder som ikke er tilstede for seg selv og sine ansatte er ingen god leder.

FLYT -OVERSKUDD – TILSTEDEVÆRELSE er tre viktige parametere for å være en god leder.

Kaggestad sier i et intervju «Jeg pleier å si at de beste lederne er de mest nysgjerrige og ydmyke» https://www.bi.no/deltid/artikler/kaggestad-slik-leder-du-laget-ditt-best/

Er du en leder selv, eller du kanskje kjenner en leder som kunne ha nytte av en hel dag med bare påfyll, så ta kontakt.

Gode tanker fra

 

 

 

 

Mona Steenberg Gran

www.arbeidshelse.net

Mental trener

Hjernen din kan bli skadet – sliten og lei seg!

Jeg er redd- ikke for de som jeg har på kurs – de vil nok greie seg. Men jeg er livredd noe helt annet, men først må jeg fortelle litt.

De fleste som ønsker å gå et kurs for å lære om stress-mestring -mindfulness – hjernetrening er menn og kvinner mellom 35-60 år. De har vært gjennom noen utfordringer, og for mange oppgaver over for lang tid, uten å ha tatt hensyn til at kroppen også trenger hvile og restitusjon. Mange har vært borti ”utbrentsmellen” som jeg ofte kaller utladet. En kropp som er utbrent kan ikke repareres, men en som er utladet kan lades opp igjen. Noen ganger tar dette veldig lang tid, og noen blir aldri helt den samme igjen.

Det er en lang og vond prosess, som koster mye både i penger og energi. Stress er faktisk den største helseutfordringen vi har i Vesten, og jeg gjør alt jeg kan for å formidle viktigheten av å ta dette på alvor, både gjennom foredrag, bok og kurs. Jeg har selv kjent på kroppen hvor ille det kan gå.

Hva lærer de på kurs?

De får lære om hvordan hjernen og pusten fungerer for å kunne yte maks og for å hente seg inn igjen. De lærer om at deres beste venn er pusten, og at det å bli kjent med pusten er det viktigste helsegrepet de kan ta for å få et bedre liv. De lærer seg flere former for pusteteknikker og meditasjonsformer, slik at de kan trene hvor som helst og når som helst. Det er jo ingen som legger merke til hvordan du puster, den er tilgjengelig og gratis hele tiden.

De lærer om kroppen og tankene sine.

Det er jo slik at hjernen er et organ som produserer tanker, akkurat som nyrene produserer urin. Du er ikke tankene dine og du er ikke urinen din, så enkelt, men også så vanskelig. For mange av oss går rundt og tar disse tankene våre som sannheter og virkeligheter, noe de svært sjelden er.

Er du i denne aldersgruppen eller eldre vil jeg nesten påstå at det ikke er noe som stresser deg mer enn tankene dine! Hva du skulle/burde ha gjort, hva du skal gjøre, bekymringer om fortiden eller framtiden etc etc.

De lærer om Amygdala og Hippocampus to sentrale deler i hjernen.

At en stresset person har en tykkere Amygdala og en tynnere Hippocampus, enn andre mennesker som ikke er stresset. Hva vil dette vil si, kort fortalt:

Når du har en tykkere Amygdala blir du fortere påvirket av det som skjer, du kan bli fortere sint, ta lett til gråt, eller føle deg trist. Det meste som skjer tar du svært personlig.Når du har en tynnere Hippocampus så glemmer du lett, og du har vanskeligheter for å konsentrere deg, for eksempel, du skal lese noe og får det ikke med deg. Når disse strukturene i hjernen ikke fungerer kan det også føre til angst og depresjon.

Det er ingen god tilstand og ha en tykkere Amygdala og en tynnere Hippocampus, det er slitsomt og energitappende. MEN det fantastiske er at hjernen kan trenes opp igjen! Disse organene kan endre seg ved trening av mindfulness – det sies at kun 10 minutter trening hver dag i 8 uker kan være nok for å merke en forskjell. (Her foreligger det mye forskning og bevis ved at man skanner hjerner før og etter trening) Noen tror det er bare å laste ned en app, men det må noe mer til.

Forskningen forteller om: Dypere søvnkvalitet, bedre konsentrasjon og hukommelse, takler stress og smerter på en bedre måte. mer effektive og har det generelt litt bedre. https://forskning.no/psykologi/2013/01/derfor-virker-mindfulness

Det er så mye bra, men hva er jeg så redd for….

Jeg er livredd

Jeg er virkelig redd alle de barn og unge som kjenner på akkurat de samme utfordringene som 35-55 åringer gjør etter mange år i arbeidslivet, og de har ikke kommet ut i arbeidslivet ennå!!

De er slitne, sover dårlig, greier ikke å konsentrere seg og ikke minst de er ikke lykkelige. Selv med hundrevis av venner på sosiale medier føler de seg både ensomme og ikke bra nok.

Sammenheng mellom selvmord og mobilbruk – er du klar over denne sammenhengen?

Jeg sitter og leser Aftenposten´s kronikk av: Mathilde Tybring-Gjedde 24.02.2018. Den gjør noe med meg, jeg vet mye om dette, men likevel jeg kjenner jeg blir redd, livredd. Det er en økende grad av selvmord blant de unge, hun viser til en studie fra San Diego University som har påvist en sammenheng mellom økning av selvmord og bruk av mobiltelefon. Jeg anbefaler alle å lese artikkelen. Hun skriver om generasjon prestasjon. Det er disse som drikker mindre, debuterer senere, begår mindre kriminalitet og tilbringer mer tid hjemme. Men de er mindre lykkelige, og det er en kraftig økning blant disse vedr. stress, psykiske problemer, konsentrasjonsproblemer og ensomhet.

Generasjon prestasjon trenger hjelp. Men hvem skal hjelpe de?

Jeg kjenner på både redsel og utilstrekkelighet for hva skal til for at ungdom legger ned telefonen, tar noen pustepauser, forstår at de er gode nok, og at livet ikke består av antall likes eller at de må ha 5-6 i alle fag.

Jeg er også mamma, og føler at dette med mobil og data har vært et evig tema, hvor vi stadig har kommet på kollisjonskurs.

Ja, det er riktig at vi voksne ikke forstår at det er en annen verden, at dere prater med hverandre på en måte som ikke vi er vant med. Og at det er mye bra med både spill og mobil, men det er bare det at noe er ikke BRA. Hvordan skal vi møte hverandre på dette?

Jeg har noen ideer:

  • For det første vi voksne er rollemodeller- du kan ikke forvente at barna skal legge vekk telefonen ved middagen hvis du stadig kikker på den selv.
  • Vi voksne må sette grenser, tydelige grenser. Mobil og data har ingen ting å gjøre på en barne/ungdomsrom når de skal sove.
  • Et medie av gangen. Sitter man og ser på TV, ok da er det det man gjør. Vekk med telefon, iPod og pc. Sitter man på iPod slå av TV. Multitasking er ikke bra for hjernen, vi vet dette nå. Det finnes nok av forskning på at hjernen vår blir sløv og mister konsentrasjon ved å multitaske, det er ingen tvil om dette nå.
  • Vi voksne må ta tilbake styringen mens barna er små.
  • Barn må lære seg og ikke ha spill og data foran øynene sine hele tiden, de må lære seg og ikke gjøre noe, bare være. De må lære seg å sitte på i bil og å vente på mat, uten å ha noe som stimulerer hjernen hele tiden. Hjernen trenger hvile – det er det ingen tvil om.
  • Vi må tørre å være kipe foreldre, men det viktigste er også at vi som foreldre må forstå hvor skadelig dette kan være. For hvis ikke vi forstår det, hvordan skal da barn og unge forstå?
  • Hvis vi er voksne som stresser og er på autopilot, og ikke legger merke til vår egen adferd. Hvordan skal vi være gode rollemodeller for barna våre?

En mamma fortalte til meg: ”Jeg hentet lille Emalie i barnehagen, og jeg ser det med en gang. Jenta mi er syk, hun har feber. Ingen i barnehagen la merke til det. De hadde akkurat vært med henne på do, de hadde kledd av og på, de må ha kjent den glovarme huden og varmeutslettet. De må ha sett de blanke øynene, og det slappe ansiktuttrykket – hvordan kan de ha unngått det? ”

Jeg prøver å fortelle at det er nok store muligheter for at denne voksenpersonen som passet på ditt barn, var på autopilot. Fysisk tilstede med kropp og bevegelser, men hodet og tankene var et helt annet sted. Og vi har vel kanskje vært der flere av oss, det at vi er der, men likevel ikke.

  • Vi må få inn livsmestring inn i skoler.
  • Mindfulness må inn i barnehager og skoler så fort som mulig. Norge ligger langt etter mange andre land i Vesten, men har begynt litt.
  • Ungdom, nei ikke bare ungdom vi voksne må også forstå at det lureste vi kan gjøre er å ta litt mobil/data pause. Koble på livet i stedet, kjenne på at livet er både opp og nedturer – det er helt greit – det er normalt. Det går opp og ned. Lære seg å forholde seg til følelser og kroppsfornemmelser på en tryggere måte. Bygge selvbilde, vår indre verdi.

Jeg leser høyt kronikken i Aftenposten (av: Mathilde Tybring-Gjedde 24.02.2018) .for min datter, og hun sukker ”mamma jeg tror det er for seint å redde denne generasjonen”

Nei, det kan ikke være for sent, vi kan ikke sitte stille og bare la dette skje. Vi må gjøre noe. Vi må finne noen måter å hjelpe hverandre. Ungdom hva trenger dere? Foreldre og alle dere som jobber med barn, hva kan dere gjøre? Politikere hva kan dere bidra med?

Vi har ingen barn/unge å miste. Vi trenger unge og voksne med energi og arbeidsglede!

Jeg gir meg ikke.

Mona Steenberg Gran

Mental trener og sertifisert mindfulness instruktør og forfatter av boken: Fyrtårnet – Veien til god arbeidshelse.

www.arbeidshelse.net

 

 

 

 

Flinkere til å lade telefonen enn…

I dag går jeg rett på og spør deg er du flink til å lade telefonen? Er du en av de som hele tiden passer på at batteriet ikke er under 20 %. Og at telefonen alltid er fulladet før dagen begynner.


Tror nok at mange av dere vil svare «Ja» på ovennevnte spørsmål, men hvis jeg spør er du like flink til å lade deg selv? Hvis du svarer «Ja» høyt og tydelig vil jeg bare si gratulerer – du har skjønt det!

Men til oss andre som stadig går i den fella at vi blir helt tomme for energi, helt utladet f.eks på vei hjem fra jobb. Vi har glemt å lade oss opp i løpet av dagen.

Jeg kan si at jeg har blitt mye bedre enn det jeg var før. Og det er viktig å tenke på, når man går i fella igjen.

Det virker som en evighet siden «jeg var eiendomsmegler og leder» ble kalt duracell kanin. Husker du den reklamen som gikk på Tv for noen år siden? Den handlet om  to batterier (to forskjellige merker) som sto på start streken, pistolen skjøt og begge startet bra, men litt etter litt så dappet det ene batteriet av og slåknet helt. Duracell batteriet fikk bare mer og mer energi – kom i mål, men stoppet ikke opp. Husker du den?

Da forstår du kanskje hvorfor jeg ble kalt «Duracell kanin» jeg var et sånn menneske som sa Ja til «alt», det var stas å være opptatt og ha fulle timeplaner, løp fra det ene til det andre, hvile, nei det trang da ikke jeg!!

Smellen kom, kroppen gikk i streik. Den var utladet, men jeg skjønte det ikke. Det tok lang tid.

I dag har jeg lært, men likevel hender det at jeg glemmer meg bort.

På de gode dagene så gjør jeg slik: 

  1. Våkner og sørger for å ha gode tanker.
  2. Drikker litt sitronvann og tar noen yoga øvelser (det er utrolig deilig å strekke litt på seg etter mange timer liggende rett ut i senga)
  3. En god frokost og kaffe
  4. Deretter jobb. Ser på lista hvor alle gjøremål er skrevet ned (dette har jeg gjort dagen i forveien) Prioriterer de viktigste tingene først, en av gangen. Har alltid 3 hovedoppgaver. Bestemmer meg for at nå skal jeg jobbe 1 effektiv time med akkurat denne oppgaven (uten å sjekke mail, facebook eller bli forstyrret av noe annet)
  5. Setter på klokke (det er utrolig fort en time går når en har det gøy!)
  6. Deretter tar jeg 5 minutter pause. Legger merke til hvordan jeg sitter, hvordan pusten min er – kobler litt av. Reiser meg opp, strekker armer og heiser litt på skuldre. Drikker litt vann. Deretter klar igjen for jobb.
  7. Jeg putter også inn 30 minutter meditasjon og en tur ute i frisk luft i løpet av dagen. Godt for kropp og sjel – Jeg blir glad og får energi!

Dette har ikke jeg tid til tenker du kanskje, men det tror jeg er bare tull. Det er mulig å få det til (om ikke alle punktene så noen), det er snakk om prioriteringer. Hvor mange timer sitter du foran pc/tv/mobil i løpet av kvelden? Finnes det en mulighet til å starte dagen litt før, eller ta av noen av timene på kvelden? Du vet best.

Jeg har laget en egen video med flere gode tips for å bli mer effektiv samtidig få ned stresset og bli mer tilstede. Har du lyst på denne gratis videoen trykk på denne linken og du får den tilsendt på mail:
Få 5 gode tips

Hver klar over at du blir dine vaner. Bli bevist hvilke vaner du har. Er de gode og energigivende eller stressende og tappende?
Husk det er aldri for sent å lage nye vaner, men det tar tid å få de under huden. Det må repeteres gang på gang og du må ha motivasjon og fokus.

Hvis du har behov for å gjøre endringer i ditt liv så vær klar over at du også må ha tålmodighet, men det gir utrolig mye når du får det til. Det er verdt det -du er verdt det.

Lykke til!

Klem Mona

Sliter du med å føle deg god nok? Få mine 10 tips for bedre selvfølelse

På mindfulness-kurset som jeg hadde denne uken, kom det frem hvor vanskelig det var å ha god selvfølelse. Selv med en alder på mellom 30 og 55 år, var alle enige om at det er utfordrende.

En av kursdeltakeren fortalte ”jeg har strevd med svært liten selvfølelse i hele mitt liv, da jeg fikk barn var jeg spesielt opptatt av at de ikke skulle bli som meg. Men vet du hva, min datter er 5 ganger så ille som det jeg er– og dette er et utrolig stort problem” ”Mona, har du noen råd?”

Programmet var fullt, men jeg lovte å komme tilbake til de med noe mer konkret i løpet av uken. Men siden jeg tror at det er flere enn mine kursdeltakere som har denne utfordringen så deler jeg dette innlegget med dere, håper den kan være til nytte. Men først hva er tegnene på lav selvfølelse?

Tegn på lav selvfølelse: (kilde: Mia Tørnblom boken Selvfølelse nå!) PS! Du behøver ikke å ha alle punktene…

  • Du er sjalu.
  • Du lar deg styre av engstelse.
  • Du er overdrevent selvopptatt.
  • Du ser ned på og prater stygt om andre.
  • Du føler deg stygg og tror at alt blir perfekt bare du blir litt penere.
  • Du føler deg som en bløff og at tror du snart vil bli avslørt.
  • Du gjør ting for å vise andre at du kan, i stedet for å gjøre det du selv vil.
  • Du sammenlikner deg konstant med andre og føler deg bare vel så lenge ingen andre er bedre.
  • Du føler deg aldri god nok

Det fine er at det går an å trene for å få bedre selvfølelse – her er  10 tips for bedre selvfølelse:

  1. Vit forskjell på selvfølelse og selvtillit

 Selvtillit er tro på egne prestasjoner – Selvtillit er hvilken verdi vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv i forhold til det vi gjør og får til.

 Selvfølelse er hvordan vi kjenner oss selv, selvinnsikt. Hvem vi er og hva vi står for. Verdien man ser i seg selv slik man ER. Bevisst sin egen verdi.

2. Tren på å bekrefte deg selv

 Hver kveld skriver du ned tre ting som du har gjort bra i løpet av dagen.

3. Ikke sammenlign deg med andre

Sammenlign deg heller med deg selv, og bli inspirert av andre. Men du skal aldri føle deg dårligere enn noen andre fordi de får noen ting bedre til.

4. Ta valg for egen skyld – ikke andres

Ved å gjøre det du selv vil enn å prestere for å imponere andre. God selvfølelse tillater deg å følge enge drømmer og ønsker.

5. Lev som du lærer

Gå gjennom dine egne normer og verdier. Hva er rett og riktig for deg? Gjør det du kan for å leve etter disse? Vær ærlig.

6. Vær glad i deg selv

Mange behandler seg selv ille. Du trenger å behandle deg selv som noen du bryr deg om.

7. Du duger!

Det er umoderne å kjenne seg utilstrekkelig. Slutt med det. Tenke heller at du er heldig og gjør så godt du kan, og det holder virkelig mål.

8. Frigjør deg fra skam og skyld

En riktig god selvfølelse får du ved å frigjøre deg fra å føle skam og skyld. Skriv ned det fæle du føler du har gjort på et papir og brenn det opp.

9. Lev nå!

Tren på å være her og nå (mindfulness) i stedet for å henge fast i det som er forbi, eller uroe deg for det som kommer i morgen. Bruk heller kreftene på å leve akkurat nå.

10. Stå opp

Veiskille er mange, og de krever mye av oss. Kjenn etter at det er DINE valg du tar – ikke andres. For å ha det godt på veien mot målene dine må du være bevisst på hva du tenker og mener. Kilde: Psykisk helse.

 

God selvfølelse kan trenes opp og det fine er at mine kursdeltakere melder om mye bedre selvfølelse etter at de har lært seg teknikkene med mindfulness. Som er trening av sinnet, trening på å være i nuet.

Ha en flott uke med god selvfølelse – sett det på agendaen – ta tak i ditt liv! Og har du barn eller ektefelle som også føler at dette er utfordrende så sett av tid sammen – hjelp hverandre -støtt hverandre. Sammen kan man få til utrolig mye! Lykke til.

 

 

 

 

 

Mona Steenberg Gran

Mental trener og mindfulness instruktør. Forfatter av boken Fyrtårnet – Veien til god arbeidshelse

Det viktigste av alt får aldri plass i kalenderen min!

Dette er et utsagn jeg ofte hører fra mine kursdeltakere. Alle som går 8 ukers mindfulness- kurs får beskjed om å sette av 10 minutter hver eneste dag til en stund for stillhet og pust. Da de kommer tilbake etter en uke og jeg spør hvor mange som har fått satt av denne tiden, er det forbausende mange som ikke greier å sette av 10 minutter i løpet av døgnets 24 timer til en stille pause.

Hvordan kan dette være mulig?

Forrige uke hadde jeg også samtale med en leder, han fortalte meg følgende ”jeg har 120 ansatte – alle klarer fint å få satt noe på MIN agenda, bare en person mislykkes – og det er meg!”

Hva handler dette egentlig om?

Jeg har jo vært der selv, (selv om det akkurat nå føles det som et helt liv siden).  Jeg har vært der hvor jeg skyldte på tidsklemma, og alle oppgaver som det var så viktig at jeg gjorde. At kroppen skrek etter oppmerksomhet, det brydde jeg meg ikke om. Det var jeg som måtte trå til over alt (trodde jeg), i barnehage, skole, fritidsaktiviteter med barna, besteforeldre som måtte følges opp og ikke minst jobben som krevde 150%. Hvordan kunne jeg tenke på å sette av tid til meg selv, nei, det gikk ikke. Følte vel også at det var litt egoistisk, og den dårlige samvittigheten kom fort snikende hvis jeg ikke var i aktivitet. Spesielt hvis jeg satt meg ned et lite øyeblikk, da kom den dårlige samvittighetene og den indre kritikeren frem.

”Søvn og hvile var oppskrytt” det var det jeg tenkte, den gangen for lenge, lenge siden.

I dag vet jeg noe helt annet. Det å sette av tid til seg selv, til å lytte, reflektere og puste er noe av det viktigste vi kan gjøre for å få et bedre liv – og det er ikke egoistisk!

 Men det å sette av tid til å ta vare på våre egne behov, det krever at vi setter fokus på det. Det hjelper ikke å bare tenke på det, det må faktisk inn i timeplanen din. Vi vet alle at det som ikke står i timeplanen – det vil ikke skje.

Det krever enormt med vilje og disiplin for å ta beslutninger om sin egen timeplan.

Er du klar for en endring? Trenger du et puff for å sette av tid til deg selv, til dine behov? Hvis svaret ditt er ”Ja” så begynn med ett skritt av gangen.

Sett opp din timeplan – hvordan er dagen din i dag? Hvor mye tid bruker du på deg selv, familie, venner, jobb, trening, hobby etc.

Se på oversikten, er det slik du ønsker å ha det? Eller er det rom for forandring på din tid?

Det å legge inn litt tid til deg selv, kan gi deg en dypere forståelse og en mer positiv opplevelse av dagen. Du kan føle mer glede og ha mer energi.

Og du, slutt med dårlig samvittighet – den stjeler bare din energi!

 

 

 

 

 

Klem Mona Steenberg Gran

Mental trener

PS! Ønsker du å lære mer trykk gjerne på denne linken få 5 gode tips til mindre stress i hverdagen

 

Popcorn hjerne eller stille i fjøset?

Mine kursdeltakere vet godt hva jeg prater om når jeg spør ”hadde du popcorn hjerne eller var det stille i fjøset?” Men du har kanskje ikke hørt om disse uttrykkene før? La meg forklare.

Her er en modell som Maria, en tidligere kursdeltaker, ga til meg siste kurskveld. Den viser popkorn som skal illustrere hjernen vår som holder på en vektstang. Hjernen trener. Jeg synes den var så fin, Maria er utrolig kreativ. Men en ting hun fortalte var at den kreative siden hennes hadde vært borte i mange år, men i løpet av kurset så skjedde det noe. Hun fikk lyst til å lage ting igjen, hun følte glede og sansene var påkoblet på en helt annen måte. Slike historier bare viser det forskningen sier.

trening av hjernen

Hjernen vår er fantastisk . Vi kan gruble og tenke både i framtid og fortid. Vi kan lære av tidligere erfaringer, og vi kan planlegge og sette mål framover i tid. Dette er positivt, men det kan også hemme oss.

Se neste tegning:

tegning-vedr-mindfulness

Den viser en mann og en hund som er ute og går tur. Hunden er i nuet – det vil si at den både lukter og ser. Den kjenner varmen, ser trærne og lukter det den lukter.

Mens mannen på bilde ikke egentlig enser noe annet enn det som kverner i hodet. Han merker kanskje ikke at solen varmer spesielt og at det lukter skog og frisk luft. Dette behøver ikke å være et problem, det kan jo hende at ved denne tenkingen så kommer det noe gode planer eller løsninger.

Men hvis denne mannen stadig tenker på fremtid/fortid og er mer på autopilot enn til stede i sitt liv; da blir det problemer. Da blir hjernen stresset og dette går utover kroppen, relasjoner og livet.

stress-i-hodet

Vi har ca. 70.000 tanker i løpet av en dag. Og forskning viser at  95% av de tankene har du hatt før og hele 85 % er bekymringer. Bekymringer som ofte ikke blir til noe, bare unødvendig støy.

Gjennom mine kurs i mindfulness så lærer deltakeren blant annet å meditere. De trener hjernen.

Vi sitter på vanlige stoler med hendene hvilene i fanget. Jeg guider. Jeg forteller at de skal lukke øynene, og ta kontakt med pusten. Det vil si at de skal kjenne på pusten som går ut og inn gjennom neseborene. Ved å gjøre dette, er hele oppmerksomheten på pusten, og tankene får ikke plass, men så kommer det en tanke og oppmerksomheten går til tanken og vekk fra pusten.

Det er i det punktet hvor vedkommende blir klar over tanken at han kan trekke oppmerksomheten tilbake til pusten i nesa. Dette er trening på oppmerksomheten.

Ofte sitter vi slik i 10 minutter.

I mindfulness så er det ikke noe mål om å ikke ha tanker –  om å stoppe tanker – forandre tanker – at det skal bli helt stille eller at det skal skje noe.

Nei, det hele går ut på at man skal bli oppmerksom på det som skjer. Og av og til er det popcorn i hjernen – det vil si at det er en drøss med tanker som sloss om å få oppmerksomhet. Mens andre ganger er det mer stille (stille i fjøset)– det er ikke så mange tanker som forstyrrer. Det er en annen ro.

Mange tror at de ikke får til å meditere fordi det sjelden er ro i hodet, men alle får til å meditere. Kunsten er å bare legge merke til det som skjer uten å gi tankene oppmerksomhet. Noen ganger er det popcorn og andre ganger er det stille i fjøset.

Teknikken er enkel, men likevel vanskelig. Det er flere aspekter ved denne treningsformen blant annet på hvordan du skal møte tankene. Men dette skal jeg skrive mer om i en annen blogg.

Forskning sier at 10 minutter daglig trening i 8 uker er nok til at hjernen endrer struktur.

Det er det samme som å gå på treningsstudio – trening av en muskel – det er ferskvare – slutter du å trene er du tilbake til start.

Har du lyst til å lære mer – ta kontakt nye kurs begynner om ikke lenge. Både online-kurs og live kurs.

poppkorn-hvite

Ha en fin uke med eller uten popcorn 🙂

Klem

 

Din mentale trener

 

 

 

 

 

Stressa nå i desember?

De fleste jeg spør svarer JA på dette spørsmålet. Men behøver det å være slik?

julestressJeg har mer enn en gang vært både syk og totalt utslitt når juleferien starter. Det var også slik for noen år siden at jeg ble syk hver gang det var ferie. Jeg var alltid stresset, og jeg sa til meg selv hele tiden at jeg var så stresset. Det gjorde det ikke akkurat noe bedre….

Kjenner du deg igjen? Stress i desember handler vel egentlig mye om dårlig planlegging og for høye forventninger og tanker om at det er stressende eller….

Det kan også være dårlige opplevelser som skaper stress tanker. Mange har også noen i familien som de ikke liker så godt. Relasjoner kan skape vonde følelser og tappe deg for energi.

Jeg tror det er viktig å få ned forventningene, avklar hva som stresser deg og lag en plan. Dette gjør jeg nå, og desember de siste årene har vært mye bedre. Ikke perfekt, det behøver det ikke være.

Her er mine 4 tips som jeg anbefaler:

  1. Lag lister

Hva skal gjøres før jul? Hvem skal gjøre hva og ikke minst til hvilken tid. Ta frem en kalender og få alt inn.

Listen kan f.eks være med disse punktene:

  • Julekalender – hvordan og hva
  • Hva skal bakes og lages?
  • Handle julegaver – lag egen liste over til hvem og hva du skal kjøpe
  • Handle julemat
  • Pynte huset
  • Handle juletre/blomster
  • Få på julelys ute og i vinduer
  • Sende ut julekort
  • Gjøre rent og rydde
  • Julestrømpe – handle inn og ordne
  • Hvem skal besøkes og bes inn
  • Har du en grav som du bør stelle/sette ut lys på?
  • Er det noen du kjenner eller ikke kjenner, som trenger noe ekstra? Gi noe uventet til noen som trenger det. Dette vil alltid gi deg en god følelse.

kalender-reudsere-stress

PS! Hvis du lager denne listen i et Excel dokument kan du bruke listen år etter år.

Husk at alt som er på listen bli prioritert. Derfor sett også gjerne inn på listen hyggelige ting og tid til ro og kos.

  1. Bestem deg for hva slags jul du ønsker å ha

Det er faktisk slik at det du fokuserer på, det får du til? Fokuserer du på at julen blir stressende og kaotisk – ja da får du rett. Det er akkurat slik det blir.

Fokuserer du på at denne julen skal du ha overskudd og følge planen din- Du skal kose deg. Da vil du føle mer glede og ha kontroll.

Bare test det ut – si det til deg selv gjentatte ganger. Hjernen din kan du faktisk lure, den er lettlurt. Hvis du føler deg stresset, men sier til deg selv at du er rolig og har kontroll så vil den automatisk roe ned.

Hva gir deg julestemning?

snow-1088470_1280

Jeg elsker å høre på julemusikk og ha røkelse i huset samtidig som jeg pynter. Da kommer julestemningen. Så må jeg også i kirken julaften, det er for meg gode minner fra da mine besteforeldre levde.

  1. Få ned forventningene

Trenger du å vaske hele huset – tak og vegger og inne i skaper? Når julekvelden kommer er det ingen som ser det uansett. Kanskje dette kunne gjøres i januar?

Hva med baking, blir det du baker spist opp eller blir det kastet rett over nyttår? Finn ut hvem sine forventninger er det du tilfredsstiller dine egne eller andres?

julekaker

 

 

 

 

 

4. Pust

Hva mener jeg med dette da? Jo, legg merke til hvordan du puster. Puster du fort og helt øverst i brystet er du antakeligvis litt for stresset. Sett av tid til å meditere. Du behøver ikke mer enn 10 minutter hver dag. Meditasjon vil hjelpe deg med å roe ned, samtidig vil du bli mer kreativ og mer effektiv ved å gjøre denne øvelsen.

jente-og-sno

Er du usikker på hvordan du mediterer så ta kontakt du kan få en gratis meditasjons fil fra meg.

Jeg har bestemt meg . Jeg vil ha en jul uten stress. Jeg vil ha en jul hvor jeg har ro og nyter samværet og kosen med familie og venner.

Har du bestemt deg? Hvis ikke det er ennå ikke for sent 🙂

Ha en fin førjulstid 🙂

Juleklem

mona_header

 

 

 

Mona

Din mental trener

 

Å nei, å nei- hva er det dere gjør Erna Solberg og Trine Skrei Grande?

Jeg trodde ikke mine egne ører, da jeg i sommer for første gang hørte, om at voksne mennesker hadde begynt å gå gatelangs for å fange Pokemon. ”Det er sant, i Drammen by går det hver kveld mennesker med mobilen i handa og fanger dem”. Det var min sønn som fortalte dette i en telefonsamtale en kveld. Han la ut og var stolt av å ha gått mange mil allerede.
Supert, tenkte jeg. Gutten min får trim, frisk luft samt det hørtes jo sosialt ut også, siden de var så mange sammen.

Men voksne mennesker?? Her var det noe jeg ikke skjønte. Jeg brukte litt tid på å prøve å forstå, det var så fjernt for meg. Kunne ikke se for meg at jeg eller at noen av mine voksne venner skulle møtes for å fange en død figur på mobilen. Jeg ble enig med meg selv om at det er ikke alt jeg må forstå – det er greit. Jeg aksepterte dette. Jeg aksepterer andre mennesker. Like mye som jeg aksepterer at fly kan lette, at mail blir sendt til den andre siden av verden og slike ting.

bilde av fly

Ting jeg ikke skjønner meg noe på. Det er greit.

Men en ting jeg ikke synes er greit, er at vår øverste leder – Norges statsminister og en sentral politiker, spiller Pokemon i arbeidstiden.

Jeg trodde nesten ikke det jeg så på nyhetene for ca. en uke siden: Vår statsminister, Norges øverste leder går gatelangs med flere medarbeidere og livvakter rundt seg i Slovakias hovedstad – Bratislava – hun fanger Pokemon!! og TV 2 er på slep.

Ikke lenge etter så ser vi på nyhetene at Trine Skrei Grande som også er folkevalgt til å lede landet, sitter og spiller Pokemon, mens Stortingets Utenriks- og forsvarskomité diskuterer langtidsplanen for forsvaret!!

Her er en link til CNN – de laget en film om akkurat dette:

https://www.facebook.com/cnn/videos/10155218894066509/?pnref=story

Jeg ble uvel og frustrert over å se det, og det er vel derfor jeg måtte skrive denne litt lange bloggen.

For mange år siden, i starten av min karriere som eiendomsmegler var jeg opptatt av hvordan de beste i landet, utførte jobben som meglere.  Etter en samtale ble det avtalt at jeg  skulle få lov til å lære av de beste!
Jeg var så stolt og sulten på lærdom der jeg satt på toget inn til hovedstaden. Etter tre lange arbeidsdager skulle vi avslutte med en middag på Theatercafeen. Jeg var super spent, tidligere på kvelden hadde jeg hatt en visning og jeg var sprekkeferdig av nysgjerrighet på hvordan mentor syntes jeg hadde utført jobben. Nå skulle vi spise sammen ”lille meg, og kjendismegleren”.

Jeg hadde så mye å fortelle og spørre om, det var ennå mer jeg ønsket å vite. Vi satt oss ned, og fikk akkurat bestilt da den første telefonen kom. Den ”beste” megleren pratet og pratet i telefonen. Og der satt jeg og tenkte i mitt stille sinn ”jeg må prate med mannen min når jeg kommer hjem!”
Jeg må fortelle hvordan det er å sitte å ikke bli hørt, og ikke få snakket ferdig før en ny telefon ringer. Jeg følte meg oversett, liten, hadde bare lyst til å gå. Han rakk nesten ikke å spise, maten hans var i hvert fall kald før han fikk spist ferdig. Jeg pirket litt i maten, mistet matlysten, kjente meg ikke så sulten lenger.

Fra å føle seg som verdens heldigste, sprekkeferdig av stolthet over hva jeg hadde fått til tidligere på kvelden, til å føle seg som luft – det gikk utrolig fort, alt ble liksom så rart. Jeg følte at han ga meg null respekt.

Det var en så utrolig viktig erfaring å få med seg. ”Det var så ydmykende” fortalte jeg min mann da jeg kom hjem. Vi må gjøre en forandring – vi må bli bedre lyttere.

For hva var det jeg tenkte på? Jo, våre to små barn. Som hver dag ønsket å fortelle oss voksne forbilder om ”alt” som hadde skjedd i barnehagen, om leker, hva de hadde lagd, om venner, hvem som hadde slått seg og hva de spiste….De ønsket å bli sett og hørt av mammaen og pappaen som hadde vært på jobb hele dagen. Mens hva gjorde vi?
Vi tok telefonene!!
Vi hadde hvert vårt firma den gang og telefonen ringte i ett sett. Jeg er ikke stolt av å fortelle det, men vi tok telefonen ”kunden” var jo så viktig. Vi kunne jo miste et salg. Vi la ikke merke til av våre barn ikke hadde det så bra, det var slik måltidene var. Vi var opptatt med vårt.

Jeg lærte mye av disse dagene med den ”beste” kjendismegleren, og jeg tok mye med meg hjem til vår lille bygd. Men det viktigste jeg lærte var nok erfaringen med å smake min egen medisin.

Men etter denne ”lille” episoden våknet vi litt opp, vi ble faktisk veldig flinke til å minne hverandre på at vi kunne ringe kunden etter middag, etter den gode praten. Og vet du, jeg tror ikke vi mistet noen kunder likevel. Og det beste av alt, vi ga våre unger den respekten de fortjente. Vi lyttet og spurte, og vi hadde mange gode samtaler rundt middagsbordet. Vi fikk en annen opplevelse av deres hverdag. En hverdag det er viktig å vite litt om å være en del av. (Og snipp snapp snute så levde vi i harmoni og tilstedeværelse resten av livet….Nei, det gjorde vi ikke – resten av historien kommer litt lenger ned…)

mor og datter i hengekøye sommer

Det å stoppe litt opp og tenke – er jeg tilstede for de menneskene som er rundt meg nå? Det er viktig – det gjør noe med relasjoner hvis vi ikke er tilstede. Dette gjelder ikke bare barna våre, nei – det gjelder alle de som er oss nær. Like mye kassadama som sitter i kassa til øverste leder i landet. Gi et smil, se personen. Lytt, se og lukt – vær tilstede.

Hva gikk Erna Solberg glipp av på denne rusleturen i Bratislavas trange gater? Hvordan opplevde de andre rundt henne denne trangen til å være i telefonen?  Hvor mye fikk hun med seg? Hvordan opplevde personen som informerte om forsvaret i Stortinget når Trine Skrei Grande satt med hodet ned i telefonen?

Jeg har ikke svaret, men jeg kan tenke meg at det ikke føltes så bra. En ting er hva vi gjør med de rundt oss når vi ikke er tilstede. En annen ting er hva vi gjør med oss selv, ved å stadig multitaske og være bortreist med tankene våre.

Årene gikk, barna ble større. Det var mye å gjøre, livet krevde sitt.

En dag sa min datter til meg: Mamma, du ler aldri mer, hvorfor ler du ikke?” Jeg var ikke lenger tilstede i livet mitt, nesten alle tanker gikk på hva jeg skulle gjøre neste time, neste dag, neste uke, neste mnd. Det var indre og ytre krav, prestasjoner, stress, lite søvn og et evig tidspress.  Jeg hadde ikke lagt merke til at jeg ikke var glad mer, nei i mitt hode så gikk det meste på autopilot.

stressa mamma

Jeg spiste mat, uten å legge merke til hva maten smakte. Jeg snakket med mennesker uten å høre hva de sa, jeg gikk turer i skogen uten å legge merke til lukter, lyder og farger. Jeg leste til og med for barna og det eneste jeg tenkte var på ting jeg måtte gjøre (henge opp tøy, vaske tøy, huske å svare på mail etc. etc.)

Jeg hadde gått i fella igjen! Jeg hadde bare latt min hjerne få løpe løpsk uten noen form for ledelse. Jeg var blitt en råtass til å multitaske. Jeg hadde en popcorn hjerne – en hjerne som spydde ut tanker hele tiden.

Jeg spiste mens jeg jobbet på pc og snakket i telefonen. Jeg følte jeg var super effektiv – fikk til så mye. Men sakte, men sikkert så forandret noe seg.

mobil, pc og kaffe

I min multitaskede verden var min Amygdala (struktur i hjernen som blir påvirket ved stress) vokst i tykkelse. Det vil si at jeg ble raskt utsatt for ytre og indre påvirkninger, den var veldig følsom. Og ikke bare det, men min Hippocampus som har med hukommelse og konsentrasjon å gjøre var blitt mindre.
Jeg greide ikke å konsentrere meg og min hukommelse var slik at jeg kunne stå med hodet inne i kjøleskapet og lure på hva gjorde jeg her? – det var jo bilnøklene som lå i gangen jeg skulle ha!!
Jeg prøvde å lese artikler, men fikk ikke med meg det som sto der.

Smellen var hard, vond og langvarig. Jeg måtte lære meg å lytte til kroppen min, Jeg måtte lære meg å være tilstede. Bruke mindre tid på multitasking. Jeg måtte lære å bli min egen leder.

Det er ikke bare jeg som har opplevd baksiden av multitaskingens verden, nei det er forsket på, og dette er resultatet:

http://www.dn.no/talent/2013/04/24/forskere-dropp-multitasking

Nylig forskning på multitasking:
• Blir dårligere på å konsentrere deg
• Utfører oppgavene med dårligere kvalitet
• Lettere forstyrret av indre og ytre stimuli
• Opplever økt stress ved bytte av oppgaver
• Jo mer du trener på multitasking – jo dårligere blir du…

Det er ikke noe tvil – multitasking er ikke bra for hjernen vår. 

Så kjære Erna og Trine – slutt med multitasking – i hvert fall mens dere skal representere og være tilstede. Prøv heller å ta 10 minutter med fokus på pusten, la hjernen få hvile litt – den kan trenge det.

Norge trenger leder som er tilstede for seg selv og for folket. Det er da gode beslutninger kan tas.

Det er ikke uten grunn at jagerpilotene i Norge har lært seg mindfulness teknikker. Dette er verktøy for å lære tilstedeværelse og takle stress, noe som er svært viktig når beslutninger skal tas. En hjerne som går på autopilot, ikke er tilstede, kan gi katastrofale resultater.

Gode tanker fra

Mona rød kjole vindu 1

Mona Steenberg Gran
Mental trener og mindfulness instruktør som stadig lærer nye ting. Og som har gjort de fleste feil selv, men som har et brennende ønske om at flere skal våkne opp av den autopilote verden.